Unge James Kilroy jobbet på kaiene i Boston tilbake på 40-tallet. Hans jobb var å laste store kasser med dongeribukser ombord på de store skipene som etterpå satte kurs mot alle verdenshjørner.

En tidlig novembermorgen var været svært grått og dystert, og James følte mer for å holde seg innendørs beskyttet under tak. «Hei Kilroy, dagdrømmer du nå igjen? Kan du aldri få unnagjort noe arbeid??». Kilroy var vant til formannen og hans evige fornærmelser. Og kasser fulle av 100.000 blå dongeribukser ventet på å bli lastet ombord i skipene.  Det var ingen vei utenom – jobben måtte bli gjort så det var like greit å kaste seg rundt.
 
Men mens Kilroy bøyde seg for å ta tak i en av de tunge kassene slo en super idè han – en idè så fantastisk at han bare måtte gjennomføre den! Med et lite stykke kritt skrev han i store bokstaver på alle kassene han lasset ombord: KILROY WAS HERE!

Ettersom disse kassene ble landsatt i eksotiske havner på kryss og tvers av verden, nådde også Kilroy's ånd verden rundt – en svært effektiv måte å reise på! Fra dette øyeblikket, hver gang formannen kastet fornærmelser til James Kilroy smilte han bare. Han visste langt bedre. På kaier over hele verden kom det daglige påminnelser om at formannen tok helt feil.

Kilroy visste at det var mer enn èn måte å krysse grenser og bryte alle slags barrierer på for å være fri og uavhengig.